-
1 tongue
1) (the fleshy organ inside the mouth, used in tasting, swallowing, speaking etc: The doctor looked at her tongue.) tunge2) (the tongue of an animal used as food.) tunge3) (something with the same shape as a tongue: a tongue of flame.) tunge4) (a language: English is his mother-tongue / native tongue; a foreign tongue.) språk, tungemålmål--------pløse--------språk--------tungeIsubst. \/tʌŋ\/1) ( anatomi) tunge2) språk, dialekt, tunge(mål)3) talemåte, tale4) (sko)pløse5) ( i kirkeklokke) knebel, kolv6) tunge (i orgelpipe e.l.)7) nål (på spenne)8) ( på sporveksel) tunge9) ildtunge, stikkflammebe on the tip of one's tongue ha det på tungespissen, ha det på tungenbite one's tongue off ( overført) bite av seg tungenfind one's tongue få igjen taleevnen, bli talefør igjenget one's tongue around uttale (ord)the gift of tongues nådegaven, evnen til å tale i tungergive tongue rope, skrike, skråle ( om hund) gi hals, halse, søkegive tongue to gi uttrykk forhas the cat got your tongue? har du mistet (både) munn og mæle?, har du mistet taleevnen?have a ready tongue eller have a fluent tongue være rappkjeftet, være godt skåret for tungebåndethave a rough tongue være grov i munnen, være stygg i munnenhold one's tongue holde munn, tiekeep a civil tongue in one's head velge sine ord med omhu, føre et dannet språkknow someone by his\/her tongue kjenne noen etter talemåtenlose one's tongue miste (både) munn og mæle, være målløs, miste taleevnenbe on every tongue være på alles lepperspeak with a forked tongue (amer.) lyve, tale med to tunger, tale svikefulltstick one's tongue out to someone eller thrust one's tongue out to someone eller put one's tongue out to someone rekke tunge til noentongue (of land) landtunge nes, oddetongue and groove ( tømrerfag) not og fjær(with) tongue in cheek for spøk, ikke alvorligtongues ( gammeldags) tunger, tungemålIIverb \/tʌŋ\/1) ( musikk) spille med tungestøt2) skjelle ut3) ( slang) praktisere munnsex4) forklaring: injisere narkotika under tungen for å unngå synlige sprøytearr5) uttale, artikulere6) berøre med tungen, slikke7) ( tømrerfag) skjære fjær (i bord) -
2 click
klik 1. noun(a short, sharp sound, like that of a light-switch being turned on: the click of the camera.) klikk, smekk2. verb(to (cause to) make such a sound: The soldier clicked his heels together; The gate clicked.) klikke, knipse, smekke (med tungen), slå (hælene sammen)Isubst. \/klɪk\/1) klikk, smekk, smell, knepp2) ( språkvitenskap) klikk, klikkelyd3) ( teknikk) sperrehakeIIverb \/klɪk\/1) klapre, klikke, smelle, klapre med, klikke med2) ( hverdagslig) gjøre suksess, ha hell med seg, lykkes, slå an3) ( hverdagslig) virke som det skal, klaffe4) ( hverdagslig) si klikk5) ( skomakerfag) stanse utclick glasses klinke, skåleclick into place ( også overført) falle på plassclick one's fingers knipse (med fingrene)click one's heels slå hælene sammenclick one's tongue smekke med tungenclick with passe\/stemme med ( også slang) få følge medslå an hos, gjøre suksess hos -
3 lick
lik 1. verb(to pass the tongue over: The dog licked her hand.) slikke2. noun1) (an act of licking: The child gave the ice-cream a lick.) slikk2) (a hasty application (of paint): These doors could do with a lick of paint.) raskt strøk maling•slikkeIsubst. \/lɪk\/1) slikk, slikking2) ( også saltlick) saltslikke, saltstein, slikkestein3) ( hverdagslig) smell, rapp4) ( hverdagslig) skvett, grann, anelse5) ( hverdagslig) fres, fart6) (om hår, også cowlick) dårelokk, sleikat full lick i full fartgive something a cat's lick gi noe en kattevask, vaske av noe i full fartgive something a lick and a promise fare over noe med harelabb, gi noe en kattevaskhave a lick of the tar brush (hverdagslig, nedsettende) ha litt negerblod i årenenot a lick of work ( hverdagslig) ikke det skapte grannIIverb \/lɪk\/1) ( med tungen) slikke (på)2) ( om ild) slikke (over), slå opp3) ( om bølger) skylle (over)4) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, slå5) ( hverdagslig) slå, overvinne, beseire6) ( hverdagslig) fare av stedhan styrtet av sted \/ han løp så fort han orketbe licked være gåen, være utslittlick one's lips\/chops slikke seg om munnenlick one's wounds ( også overført) slikke sine sårlick someone into shape få skikk på noen, gjøre folk av noen, plukke av noen unotenelick someone's boots\/shoes ( hverdagslig) slikke noen oppetter ryggen, smiske for noen, krype for noenlick something clean slikke noe rent, slikke ut av noelick something off slikke bort noe, slikke noe avlick the dust bite i gresset krype i støvetthat licks creation eller that licks everything det tar kaka, det slår alle rekorder, det overgår altthat licks me det går over min forstand, jeg forstår det ikke -
4 cluck
-
5 bite
1. past tense - bit; verb(to seize, grasp or tear (something) with the teeth or jaws: The dog bit his leg; He was bitten by a mosquito.) bite2. noun1) (an act of biting or the piece or place bitten: a bite from the apple; a mosquito bite.) bit, bitt, (insekt)stikk2) (the nibble of a fish on the end of one's line: I've been fishing for hours without a bite.) napp•- biting- bite the dustbite--------bitt--------stikkIsubst. \/baɪt\/1) bitt, stikk2) ( om fiske) napp3) bit, matbit, smakebit4) jafs, tygg5) tak, grep, feste6) bitt, tannstilling7) bitende kulde8) sviende smak, sviing (om f.eks. brennevin på tungen)9) ( overført) stikk, brodd, snerta bite and a sup noe å spise og drikkeput the bite on a person for money presse noen for pengerII1) bite, bite i\/på2) svi, etse3) tære på4) ( om hjul e.l.) ta, få tak, få feste5) ( overført) bite i, tygge på, hanskes med6) bite på kroken7) (austr., hverdagslig) bommebite back ta igjenbite somebody's head off bite av noen, avvise noen ( overført) karnøfle noen (gi noen en ørefik), drepe noen, kaste noen på dørhvis han oppdager det, kommer han til å drepe megbite off bite avbite off more than one can chew ta seg vann over hodet, ta munnen for fullbite one's lip ( overført) bite noe i seg bite seg i leppenbite one's tongue off bite tungen av seg• after I said that, I could have bitten my tongue offetter at jeg hadde sagt det, kunne jeg ha bitt tungen av megbite the dust ( hverdagslig) bite i gresset, dø, stupebite the hand that feeds one være utakknemlig mot sin velgjøreronce bitten, twice shy brent barn skyr ildenwhat's biting (you)? eller what's eating (you)? hva er det som rir deg?, hva er det i veien med deg? -
6 tip
I 1. tip noun(the small or thin end, point or top of something: the tips of my fingers.) tupp, spiss2. verb(to put, or form, a tip on: The spear was tipped with an iron point.) forsyne med spiss- tipped- tip-top
- be on the tip of one's tongue II 1. tip past tense, past participle - tipped; verb1) (to (make something) slant: The boat tipped to one side.)2) (to empty (something) from a container, or remove (something) from a surface, with this kind of motion: He tipped the water out of the bucket.)3) (to dump (rubbish): People have been tipping their rubbish in this field.)2. noun(a place where rubbish is thrown: a refuse/rubbish tip.) søppelplass- tip overIII 1. tip noun(a gift of money given to a waiter etc, for personal service: I gave him a generous tip.) tips, drikkepenger2. verb(to give such a gift to.) gi tips/drikkepengerIV tip noun(a piece of useful information; a hint: He gave me some good tips on/about gardening.) råd, vink, tips- tip offavfallsplass--------spiss--------tipp--------topp--------toppunktIsubst. \/tɪp\/1) spiss, tipp, tupp, tå, topp, ende2) holk, hylse3) brodd, pigg, odd4) ( på sigarett) munnstykke, tipp, filter5) tåhette, tåbeskytter, tåbeslag6) hælbeslag, hæljern7) ( på tebusk) bladknoppbe something to the tips of one's fingers være noe til fingerspissenefrom tip to toe fra topp til tåhave something at the tip of one's tongue eller have something on the tip of one's tongue ( overført) ha noe på tungenknow something at the tip of one's fingers kunne noe på fingreneIIsubst. \/tɪp\/1) ( britisk) (søppel)fylling, tipp, tømmeplass2) tipping, bikking, vipping, velting3) tippevognrampe4) ( hverdagslig) skittent sted, rotete sted• his room is an absolute tip!IIIsubst. \/tɪp\/1) drikkepenger, driks• no tips!2) ( hverdagslig) hint, råd, vink, tips• take my tip!3) (spes. sport) tipp, tips4) lett slag, lett rapp, prikkinga straight tip et sikkert tips, en pålitelig opplysning en åpenlys advarsela tip from the horse's mouth et stalltipsIVverb \/tɪp\/1) forsyne med spiss, pryde med spiss, sette spiss på, sette tupp på, beslå, sko2) ( om solen) belyse toppen på (et fjell e.l.)3) ( om fyrstikk) dyppe i sats4) ( bokinnbinding) klebe innsidene ble klebet inn, én etter én5) ( hagebruk) knipe av utløpereVverb \/tɪp\/1) vippe, tippe, bikke2) ( om båt) legge seg over, krenge3) velte over ende, tippe over ende4) helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)5) laste (ut) av, lesse av, lossetip one's hand (amer., hverdagslig) (komme til å) avsløre sine hensiktertip one's hat lette på hatten, hilsetip out helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)tip over velte over ende, tippe over ende, kantretip the balance eller tip the scales være tungen på vektskålen, være den avgjørende faktor, være utslagsgivendetip up vippe opp, slå oppvelte, vippe over endeVIverb \/tɪp\/1) banke lett, klappe, prikke, røre ved, streife ved, sneie2) ( hverdagslig) gi, rekke• tip me your hand!3) ( hverdagslig) gi drikkepenger, tipse4) ( hverdagslig) tippe, gjette, anslå5) ( hverdagslig) gi et vink, tipse, varsku, advare, varsletip someone off ( hverdagslig) advare noen (i forveien), gi noen et hint\/vink, tipse noentip someone the wink (britisk, hverdagslig) gi noen privat informasjon -
7 run
1. present participle - running; verb1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli2. noun1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)•- runner- running 3. adverb(one after another; continuously: We travelled for four days running.) i ett, i trekk, på rad- runny- runaway
- rundown
- runner-up
- runway
- in
- out of the running
- on the run
- run across
- run after
- run aground
- run along
- run away
- run down
- run for
- run for it
- run in
- run into
- run its course
- run off
- run out
- run over
- run a temperature
- run through
- run to
- run up
- run wildferd--------forsøk--------gang--------løp--------prøve--------rennIsubst. \/rʌn\/1) joggetur, løpetur2) løp, springmarsj3) løping, renning, renn4) (tilbakelagt) strekning5) evne til å løpe, kraft til å løpehan hadde krefter igjen til (å løpe) enda en «mile»6) tilløp, sats, ansats (for hopp)7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang8) (softball, baseball, også run score) poeng9) kort reise, tur, svipptur, snartur10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise11) rute, vei, runde12) remse, stripe, strekning13) strøm, flom av vann14) (amer.) bekk, å15) ( gruvedrift) ras16) (plutselig) fall, ras17) tendens, retning, utvikling, vei18) retning19) gang, rytme, forløp20) serie, rekke, periode21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn24) produksjonsserie25) trykking, opplag27) hjord, flokk (av husdyr)30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)31) (spesielt austr., også sheep run)beitemark (for sauer)32) spor, sti (opptrampet av dyr)33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske38) (militærvesen, mot bombemål) innflygingat a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løpbe on the run ( om fisk) nappecome down with a run falle plutselig, rasethe common run det vanlige, den vanlige sortenhave a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå brahave a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge( også) sitte lenge ved maktenhave a run (være ute og) løpehave a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurransein the long run i lengden, i det lange løp, på lang siktin the normal run of events under normale forholdin the short run på kort sikton the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhetper metre run per løpemeterrun of fri tilgang tilla noen få komme og gå som han\/hun vil i ens husrun of (bad) luck (u)flaksrun of office embetsperiodea run of salmon en laksestim på vei opp elventhe run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytmerun on renn etter, plutselig etterspørsel etter(the) runs ( hverdagslig) diarétake a run ta en (jogge)tur, løpe en rundeta seg en turta satsII1) løpe, springe, renne2) ( som trening) jogge, løpe3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre5) gå på, drives av, fungere på6) springe omkring på, løpe rundt i7) springe etter, jage, forfølge, jakte påhunden forfulgte en rev fem «miles»8) løpe om kapp med, kappløpe9) flykte (fra), fly10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med14) ( om gyteklar fisk) vandrehan stiller ikke opp (til valg) igjen, han har frabedt seg gjenvalg16) drive, stå for drift av17) lede, styre, regjere, dominere18) arrangere, holde, organisere, stå for19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen forpasse huset for noen, føre husholdningen for noen21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere23) kjøre, skysse25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke26) kjøre, renne, stikke27) kjøre28) kjøre, vise, spille, holde i gangkjøre en film, vise en film30) kjøre (med), ha i trafikk31) sette inn (i trafikk)34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)36) smelte, bli flytende, være flytende37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut39) løpe, gjelde40) pågå, gå, være i gangskuespillet gikk \/ ble spilt i seks måneder41) lyde, låtedet sier historien \/ slik lyder historien42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp43) (australsk, også run to pasture)drive på beite, la beite44) kjøre mot45) tappe i, fylle i46) lede, føre, la renne47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi48) smugle (inn)49) dra, trekke, legge ut50) tråkle, kaste, sy med forsting51) støpe52) holde, ha53) føre54) utføre, gjøre55) trykke, publisere, ha (som nyhet)be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tombe run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt utcut and run se ➢ cut, 2he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind sekeep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på enleave something running la noe være i gang, la noe gåla motoren være i gang, la motoren gå (på tomgang)run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkringrun across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme overrun after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etterpasse opprun against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers avrun aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunnrun along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!run around være lett på trådenrun at idle se ➢ idle, 1run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noenrun away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjenerun away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøsrun away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjelebortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lettla seg rive med av, (blindt) hengi seg tilgå nå ikke omkring og tro at, innbill deg nå ikke at( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av medsluke, kosterun back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake pårun back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake pårun down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedoverta sluttbatteriet er flatt, batteriet er utladetgjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupeinnskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle utspore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet tilgå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, lårerun down someone fange noen, ta igjen noenrun dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke utrun for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille iløpe (i), gjelde (for)pågå, gårun for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!run for one's life løpe for livetrun from flykte fra, flykte forrun high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigererun in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile innfinnes i, ligge til( hverdagslig) fange, ta, arresterekjøre inndra (inn), trekke (inn)(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette innrun into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere medseile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra(opp)nåbeløpe seg til, kostegå over i, bli til( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle tilrun it fine beregne knapp tid lage stramt budsjettrun it's course gå sin (naturlige) gangrun low synke, (begynne å) tørke ut( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapprun low of begynne å få dårlig med, begynne å manglerun off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle utdrive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full farttrykke, kopiere, lage• could you run off fifty copies of this?spille (av), kjøre( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)gjøre unna forsøksheat, avvikle forsøksheatrun off with ( hverdagslig) stjelerun on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt avhandle om, dreie seg om(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives medløpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imotrun oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tomrun one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggenrun out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpeholde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp forrenne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive utdrive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmetrun out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikkenrun over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granskegå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre forhan gikk gjennom alt sammen på nytt i hodet kjøre over, kjøre påkjøre over, skysse overrun round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innomrun second komme (inn) som nummer to, komme på andreplassrun short of begynne å slippe opp for, manglerun somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)run something too far drive noe for langtrun strong ( om elv e.l.) være sterk, være strirun through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennomgjennomsyre gå gjennom, gjenopplevesette en strek over, stryke gjennomboregjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bortse gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)run to skynde seg til, ile tilløpe opp i, kosteomfatte, inneholde• the story runs to 5,000 wordsnå, komme opp i( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke tilinntekten min strekker ikke til det gå over til, gå over i, slå over i, ha tendenser til, ha tilbøyelighet til, gå tilrun to fat bli fet, ha anlegg for fedmerun together forene seg, løpe sammenrun to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fangerun up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppoverøke raskt, samle seg raskt oppreise inn, dra innsette opp, smelle opp, slenge sammenneste sammen, tråkle sammen, sy sammenregne sammen, summere, addere, legge sammen( spor e.l.) følge (tilbake)run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldigrun upon komme stormende mot, løpe mot, springe motstøte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt avrun up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nårun wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styringrun with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry avholde sammen med, henge sammen med, omgås med følgeIIIadj. \/rʌn\/1) tomt, slutt2) ( om væske) som har rent ut3) smeltet4) (ut)støpt5) (inn)smuglet6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte -
8 fur
fə:1) (the thick, short, fine hair of certain animals.) pels(verk), skinnfell2) (the skin(s) of these animals, often used to make or decorate clothes etc for people: a hat made of fur; ( also adjective) a fur coat.) skinn, pels(verk)3) (a coat, cape etc made of fur: She was wearing her fur.) pels(kåpe)•- furrier- furrypels--------skinn--------tungebeleggIsubst. \/fɜː\/1) ( på dyr) pels2) ( på dyr) skinn3) pels, pelsverk (klesplagg)• wear furs \/ a fur4) pelsfôr, pelsbesetning, pelskrage, pelskant5) ( kollektiv) pelsdyr6) belegg (på tungen)7) (i kjele, rør e.l.) kjelestein, steindannelse, belegg8) ferskendun9) fôring (med tømmer), utlektingfur and feather vilt (dyr og fugler)make the fur fly krangle så busta fyker, så splid, stelle i stand bråka set of furs et pelscollierIIverb \/fɜː\/1) fôre med pels(verk), kle med pels(verk), besette med pels(verk), kante med pels(verk)2) (om rør, kjele e.l.) bli belagt (med kjelestein, belegg)3) fôre (med tømmer), utlektefurred pelskleddfur up reise bust -
9 shoot
ʃu:t 1. past tense, past participle - shot; verb1) ((often with at) to send or fire (bullets, arrows etc) from a gun, bow etc: The enemy were shooting at us; He shot an arrow through the air.) skyte, fyre av2) (to hit or kill with a bullet, arrow etc: He went out to shoot pigeons; He was sentenced to be shot at dawn.) skyte3) (to direct swiftly and suddenly: She shot them an angry glance.) sende, kaste, slenge4) (to move swiftly: He shot out of the room; The pain shot up his leg; The force of the explosion shot him across the room.) skyte, suse, fare, jage5) (to take (usually moving) photographs (for a film): That film was shot in Spain; We will start shooting next week.) ta opp, filme, fotografere6) (to kick or hit at a goal in order to try to score.) skyte7) (to kill (game birds etc) for sport.) skyte, gå på jakt2. noun(a new growth on a plant: The deer were eating the young shoots on the trees.) skudd- shoot down
- shoot rapids
- shoot upskyte--------strykIsubst. \/ʃuːt\/1) ( botanikk) skudd2) ( i elv) stryk3) styrtsjakt, bunkerutløp4) rutsjebane5) (slang, for søppel e.l.) fylling, losseplass6) jaktlag, jakt, jaktdistrikt7) skytekonkurranse8) filming, bildetaking9) ( gammeldags) skudd, skuddviddego the whole shoot ( hverdagslig) sette alt på spillII1) skyte (ut), avfyre, sprenge• you shot me!2) jakte, drive jakt på, gå på jakt3) fare, suse, pile4) fotografere, filme, skyte, spille inn5) ( botanikk) skyte (skudd), spire6) ( sport) skyte, gå raskt langs bakken (om cricketball), spille (amer., om golf)7) ( slang) sette et skudd (injisere narkotika), ta en sprøyte8) (slang, om menn) komme (få orgasme)9) kaste, sende10) styrte, helle av, tippe av, tømme, spy• don't shoot rubbish here!shoot! ut med språket!, ut med det!, spør i vei! sett i gang!, kom igjen! stikk!, kom deg av gårde!shoot ahead rykke opp, rykke (raskt) frem, styrte fremshoot ahead of somebody rykke forbi noen, trenge seg forbi noenshoot at skyte på, skyte mot, skyte ettershoot away skyte bort fare av sted, suse av gårde ( med utropstegn) spør i vei!, snakk i vei!shoot down skyte ned• shoot down the plane!( overført) slå ned, knuseshoot forth spire fremshoot from the hip se ➢ hip, 1shoot it out gjøre opp med skytevåpenshoot Niagara se ➢ Niagarashoot off fyre av(austr., hverdagslig) stikke av, drashoot oneself in the foot se ➢ foot, 1shoot out skyte frem, stikke fremkaste ut slynge utshoot straight være en god skytter være realshoot through (austr.) stikke av, forsvinne i en fart, rømmeshoot up skyte i været, skyte opp( hverdagslig) skyte vilt omkring seg, terroriserespre ved å skyte påshoot up (on something) (slang, narkotika) sette en sprøyte, få seg et skudd (med noe)shoot wild skyte vilt omkring seg bommeIIIinter. \/ʃuːt\/(amer., hverdagslig) søren, fillern -
10 furry
1) (covered with fur: a furry animal.) dekket med pels, pels-2) (like fur: furry material.) lodden, pelsaktigadj. \/ˈfɜːrɪ\/1) pelskledd, pelsdekt2) pelsfôret3) pelsaktig, pelslignende, pels-4) med beleggjeg har »pels» på tungen5) ( slang) grusom, hårreisende -
11 P
1) (( written abbreviation) - plural pp - page(s): Summarize pp 30-32.) s. (side(r))2) (pi: ( abbreviation) pence, penny: The price is 85p.) forkortelse for pence/pennyIsubst. (flertall: P's eller p's) \/piː\/( bokstaven) P, pmind one's p's and q's være forsiktig med hva man sier, holde tungen rett i munnen være nøye med hva man gjørIIforkortelse for parking, pawn (i sjakk), pedestrian (crossing) -
12 scale
I skeil noun1) (a set of regularly spaced marks made on something (eg a thermometer or a ruler) for use as a measure; a system of numbers, measurement etc: This thermometer has two scales marked on it, one in Fahrenheit and one in Centigrade.) skala2) (a series or system of items of increasing or decreasing size, value etc: a wage/salary scale.) (lønns)stige, -skala3) (in music, a group of notes going up or down in order: The boy practised his scales on the piano.) skala, oktav4) (the size of measurements on a map etc compared with the real size of the country etc shown by it: In a map drawn to the scale 1:50,000, one centimetre represents half a kilometre.) målestokk5) (the size of an activity: These guns are being manufactured on a large scale.) (i stor) målestokk/skalaII skeil verb(to climb (a ladder, cliff etc): The prisoner scaled the prison walls and escaped.) klatre opp/over, bestigeIII skeil noun(any of the small thin plates or flakes that cover the skin of fishes, reptiles etc: A herring's scales are silver in colour.) skjell- scalymåle--------målestokk--------skala--------skjellIsubst. \/skeɪl\/1) ( også overført) vektskål2) ( også scales) vekthold the scales even være en upartisk dommerin the scale på spillthrow into the scales legge i vektskålenturn the scale(s) eller tip the scales være tungen på vektskålen, gjøre utslaget, være utslagsgivendeveieIIsubst. \/skeɪl\/1) skala, målestokk2) ( gradert system) skala, trinn, regulativ, tariff3) ( musikk) toneskala, skala4) ( gammeldags) stige, trapp, rangstige (overført)be high in the social scale stå høyt på den sosiale rangstigeon a large scale i stor målestokkon the scale of i målestokk, i skala• this map is on the scale of 1 to 50,000dette kartet er i målestokk 1: 50 000out of scale uproporsjonaltpractise scales øve (seg på) skalaenrun up the scale spille en oktavsink in the social scale synke på de sosiale rangstigeto scale skalatro, i riktig målestokkIIIsubst. \/skeɪl\/1) skjell2) flak, (tynn) skive, blad (av metall e.l.)3) tynt skall, belegg4) ( teknikk) slagg, glødeskall5) ( også boiler scale) kjelestein6) tannstein7) ( også scale insect) forklaring: en av flere arter i insektunderordenen plantesugere, Homoptera, særlig i overfamilien skjoldlus, Coccidaeremove the scales from someone's eyes åpne noens øyne, fjerne skjellene fra noens øynethe scales fell from someone's eyes ( om å forstå eller bli bevisst noe) skjell falt fra noens øyne• when I heard what she had to say, scales fell from my eyesda jeg hørte hva hun hadde å si, falt skjell fra mine øyneIVverb \/skeɪl\/veie, måleVverb \/skeɪl\/1) bestige, klatre opp langs, klatre opp i, klatre opp på, storme2) ( militærvesen) storme3) gradere, tegne i riktig målestokk, ordne etter en skala4) ha samme skala, ha samme målestokk5) ( EDB) skalerescale down nedjustere, sette gradvis ned ( om tegning e.l.) forminske (proporsjonalt) ( overført) trappe nedscale new heights nå nye høyderscale something back redusere noescale up oppjustere, sette gradvis opp ( om tegning e.l.) forstørre (proporsjonalt) ( overført) trappe oppVIverb \/skeɪl\/1) skrape skjell av2) falle av (som skjell), flasse, smuldre i flak3) dekkes av skjell4) ( om fyrkjele) banke kjelestein av, rense5) ( om tannstein) skrape bort, rense6) (amer.) kaste smutt med -
13 barb
1) (a backward-facing point on an arrowhead, fishing-hook etc.) mothake2) (a hurtful remark.) brodd, sårende bemerkning•- barbed- barbed wirebrodd--------taggIsubst. \/bɑːb\/1) pigg (på piggtråd), mothake (på fiskekrok e.l.)2) ( zoologi) skjegg, skjeggtråd, haketråd (på fisk)3) ( zoologi) (fjær)stråle (på fjær)4) ( overført) spydighet, brodd, snert, stikk5) ( på nonnedrakt e.l.) lintørklebarbs ( veterinærfag) liten utvekst som lett blir betent, spesielt under tungen på hestIIsubst. \/bɑːb\/1) berberhest2) due fra det tidligere Berberiet (likner brevdue)3) ( en av flere arter i fiskeslekten Bardus) barbeIIIverb \/bɑːb\/forsyne med mothaker\/pigger -
14 furring
subst. \/ˈfɜːrɪŋ\/1) pelsfôring, pelsbesetning, pelsverk2) belegg (på tungen)3) (om kjele, rør e.l.) kjelestein, steindannelse4) fôring (med tømmer), utlekting -
15 hot
hot1) (having or causing a great deal of heat: a hot oven; That water is hot.) varm, het2) (very warm: a hot day; Running makes me feel hot.) ubehagelig varm3) ((of food) having a sharp, burning taste: a hot curry.) krydret, sterk4) (easily made angry: a hot temper.) hissig, heftig5) (recent; fresh: hot news.) (rykende) fersk•- hotly- hot air
- hot-blooded
- hot dog
- hotfoot
- hothead
- hotheaded
- hothouse
- hot-plate
- be in
- get into hot water
- hot up
- in hot pursuit
- like hot cakeshet--------varmIverb \/hɒt\/ (britisk, hverdagslig)1) varme, gjøre varm2) bli varm, varmes3) gjøre aktiv, gjøre livlig, gjøre spennende4) bli aktiv, bli livlig, bli spennende5) gjøre farlig6) bli farlighot it up for somebody ( slang) gjøre det hett for noen, gjøre helvete hett for noenIIadj. \/hɒt\/1) varm, het• hot milk2) ( om person) som føler seg varm3) ( matlaging) sterk, brennende, skarp• hot foodsterkt krydret mat, sterk matpepperen svir\/brenner på tungen4) hissig, ilter, oppfarende5) ( hverdagslig) opphisset, kåt6) ( hverdagslig) sexy, tiltrekkende7) ( om farge) dyp, intens, sterk, kraftig8) ( hverdagslig) gunstig, fordelaktig, heldig9) ( slang) voldsom, heftig, kraftigen heftig\/voldsom kamp13) (hverdagslig, om informasjon) svært pålitelig14) populær, in, på moten, salgbar, etterspurt15) fremgangsrik, suksessrik, populær18) (jakt, om spor) friskt, ferskt20) (sport, spill, om spiller) svært dyktig21) (spill, lek) nær målet, nær svaret, nesten riktig22) ( om deltaker i løp eller konkurranse) som er storfavoritt23) (ballspill, om et slag, en retur e.l.) hard, vanskelig for motparten å håndtere24) (om musikk, særlig jazz) hot (sterkt rytmisk og følelsesladet), het, fengende, heftig25) (slang, om tyvegods) forklaring: spesielt lett identifiserbart og dermed vanskelig å omsette26) (slang, om person) ettersøkt, etterlyst, jaget av politiet28) ( om bil eller motor) trimmet31) ( elektronikk) strømførende, sterkstrøms-32) (britisk, hverdagslig) nylig utstedt (om statskasseveksel)become too hot for somebody ( overført) begynne å brenne under føttene på noenblow hot and cold se ➢ blow, 4boiling hot kokende varm, kokvarmbroiling hot stekende hetburning hot brennende het, brennhetget hot over something hisse seg opp over noego hot and cold (all over) kaldsvettehave a hot time ( hverdagslig) gå hett for seg, gå varmt for segbe hot føle seg varmbe hot and bothered være bekymret, være sint, være irriterthot and hot rykende varm, kokende varma hot chase en vill jakthot colours intense farger, sterke fargerbe hot for eller be hot on something ivre for, være entusiastisk for, være tent på, være begeistret forhot news hete nyheter, het nyhethot off the press ( hverdagslig) fersk fra trykkerietbe hot on something være streng, være hard, være nådeløsvære begeistret for noe, ha entusiasme for noe, være tent på noehan er sportsbilentusiast\/ han vet mye om sportsbilervite mye om noe, være kunnskapsrik i noehot on the trail på rett spor hakk i hælhot pace voldsomt tempo, hardt tempohot rhythms heftige rytmerhot temper voldsomt temperament, hissig temperamenthot tip hett tipshot under the collar sint, irritertin hot haste i et oppjaget tempomake it hot for somebody ( hverdagslig) gjøre livet surt for noen, trakassere noen, gjøre det hett for noennot so hot ingenting å rope hurra for, midt på treet, sånn passesell like hot cakes selge som varmt hvetebrødIIIadv. \/hɒt\/1) ( britisk) hardt, grundig, strengt2) ivrig, med ivergive somebody it hot gå hardt til verks (mot noen)
См. также в других словарях:
Clicklyde — Lyde som frembringes ved at slå klik med tungen eller som en slags sugelyd. Findes f.eks. på zulu og bantusprog. Syn. Avulsiver, smækkelyde … Danske encyklopædi
Supradental — Overtandlyd. Udtalt med tungen mod gummeranden … Danske encyklopædi
palatal — I pa|la|tal 1. pa|la|tal sb., en, er, erne (LINGVISTIK fortungelyd) II pa|la|tal 2. pa|la|tal adj., t, e (OM SPROGLYD som bliver udtalt med tungen hævet mod den forreste del af ganen) … Dansk ordbog
slik — I slik 1. slik sb., ken (finkornet aflejring i tidevandsområde) II slik 2. slik sb. (fk.); for en slik (meget billigt) III slik 3. slik sb., ket, slik, kene (bevægelse med tungen hen over noget) IV slik 4. slik sb., ket (søde sager), i sms. slik … Dansk ordbog
smæld — sb., et, smæld, ene; slå smæld med tungen … Dansk ordbog
Zunge — 1. An der Zunge des Bewerbes hüpft der Name des Geliebten. 2. An der Zunge erkennt man den Kopf (Menschen). 3. Auf der Zunge Honig, unter der Zunge Essig. 4. Auf eine wunde Zunge muss man keinen Pfeffer streuen. 5. Beherzte Zunge, blödes Herz.… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Narr — (s. ⇨ Geck). 1. A Narr hot a schöne Welt. (Jüd. deutsch. Warschau.) Dem Dummen erscheint die Welt um so schöner, als er von manchen ihrer Uebel und Leiden nicht berührt wird. 2. A Narr hot lieb Süss. (Jüd. deutsch. Warschau.) Diese auch in… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Mann — 1. A blind man may perchance hit the mark. – Tauben und Hühner Zeitung (Berlin 1862), Nr. 6, S. 46. 2. A Mann a Wort oder a Hundsfott. (Ulm.) 3. A Mann wie a Maus ün a Weib wie a Haus is noch nit gleich. (Jüd. deutsch. Warschau.) Will sagen, dass … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Herr — 1. Ain Herr, der zu lugen lust hat, dess diener seind alle gottloss. – Agricola II, 221. 2. Alle sind Herren, wer ist Sklave? 3. Alles kamme unsem leiwen Heren alleine anvertruggen, awwer kein jung Méaken un kein draug Hög. (Westf.) Alles kann… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Wort — 1. A guids Woat pfint a guids Oat. (Steiermark.) – Firmenich, II, 767, 73. 2. A güt Wort bringt a güte Äntver (Antwort). (Warschau. Jüd. deutsch.) Freundliches Entgegenkommen gewinnt die Herzen. 3. Allen Worten ist nicht zu glauben. – Henisch,… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
ПСИТТАКОЗ — ПСИТТАКОЗ, psittacosis (от греч. psittacos попугай), «попугаева б нь», острая инфекционная б нь, передаваемая человеку попугаями и проявляющаяся в форме эпидемических вспышек среди лиц, находившихся в контакте с больными попугаями. Э… … Большая медицинская энциклопедия